Single pringle

På valentinsdagen var jeg singel. Ikke at dette er sjokkerende på noe vis, da jeg de siste fem årene har feiret den med venninner, en pappa som sier «du får få en liten gave av meg, da, siden du er så singel», og en romantisk komedie som feirer høytidsdagen på amerikansk vis.

I år var det plutselig litt rarere å være singel på valentinsdagen for meg – ikke at jeg skjønner hvorfor. Kanskje var det fordi sosiale medier sprengte med roser og takknemlighetsstatuser, eller fordi det er sjokkerende mange i min vennekrets som i år feiret valentinsdagen som kommende foreldre, forlova eller nygifte. Kanskje har jeg bare har lest alt for mange klissete romaner i det siste. På selveste 14. februar, for øvrig en dag med 24 timer som alle andre, klarte jeg likevel ikke å sippe over livet som singel.

Tenk så mange valentinsdager jeg skal feire med en annen (I Jesu navn, amen). Om førti år er kanskje min store drøm å få ha et helt døgn alene, hvor jeg bare kan gjøre ting jeg har lyst til selv og slappe av og fargelegge i en voksen fargeleggingsbok. Om 10 år er jeg kanskje gift med en fantastisk mann som har catcha hvor høyt jeg elsker valentinsdagen – og hvor lite jeg liker røde roser, så han kjøper heller et dusin lyserosa. Om tre år sitter jeg kanskje med Ida på en kafè, og snakker om han jeg har truffet som gir meg sommerfugler i magen og faktisk liker Trygve Skaug like godt som meg.

Så jeg var singel på valentinsdagen i år. Hva så? Statistikken tilsier at jeg kommer til å tilbringe over halve livet mitt med en annen, antakeligvis kommer vi til å ha noen barn og kanskje en hytte i Kragerø (om jeg ikke dør i barsel, som ni kvinner gjør årlig, men det er et annet innlegg og en boks vi ikke åpner med det første). Jeg kommer til å tilbringe så mange år med en mann, vi kommer til å være bestevenner og besteforeldre og medsammensvorne. Jeg kommer til å være drittlei av han, men desperat etter å bruke tid med han likevel.

Brått var det ikke så vanskelig å svelge en singel sivilstatus og at dagens fniseanfall ble opplevd med en venninne i stedet for McDreamy. Jeg har jo all verdens tid. Jeg har ikke oppnådd halvparten av hva jeg vil klare og mestre enda, det er så mange bøker som er ulest og steder som er uoppdaget. Til deg som kanskje leser dette og er 13 eller 16 eller 38 år og satt som meg og unngikk Instagram litt i oppløpet mot valentinsdagen; det er så innmari mye gøy å glede seg til – en romantisk relasjon er blant dem, men kanskje er det ikke noe som skal være på toppen av en prioritetsliste over hva man vil oppnå. Jeg har jo hele livet mitt til å være en kjæreste, men akkurat nå kan jeg få være min egen største fan (og det klarer jeg med glans, så selvopptatt som jeg har en tendens til å være).

Men altså, for all del, hvis du er interessert eller noe så har jeg nok historier om diarè i Kenya til å vare et helt liv, og jeg grynter når jeg ler og jeg lager sykt gode vårruller. Så hit me up.

Skjermbilde 2017-02-16 kl. 23.09.03.png

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s